Tannlegeskrekk!




Etter flere dager med smerter rundt den teite visdomstanna mi, og som har forhindret meg i å spise normalt. Så klarte ei venninne å overtale meg til og kontakte tannlegeklinikken. Istedenfor å ringe dit, så bestemte jeg meg like så greit å kjøre dit, siden det ikke er så langt unna. Jeg har aldri vært flink til å forklare ting over telefonen, så snakke med dem personlig syntes jeg virket som en bedre idé. Jeg kom inn dit, og dama i luka åpner opp og sier "Hei". Jeg føler meg som en liten unge der jeg står og svarer "Jeg har vondt i tanna mi!". Etter litt snakk med dama, kommer vi fram til at jeg skal få lov til å få en sjekk av tannlegen der og da.

Jeg kommer inn til tannlegen, og setter meg ned i den skrekkfulle stolen. Når jeg er redd eller bekymret for noe så får jeg munndiaré. Altså, snakker masse. Jeg får det behovet for å snakke om hvor vondt det gjør, og at andre tannleger har problemer med å sjekke tennene mine fordi jeg har så stramme kjever som gjøre at jeg ikke kan gape så høyt. At jeg har veldig tannlegeskrekk... Og at jeg MÅ ha antibiotika både før og etter jeg skal trekke (fordi jeg har en medfødt hjertefeil som gjør at jeg kan få infeksjoner som går til blodet om jeg ikke får antibiotika). Selv om jeg aldri har trekt tenner før. Har heldigvis ikke hatt behov for det enda. Og sist men ikke minst at jeg får lett brekninger av tannlegeutstyr som er i munnen min... Må innrømme at jeg syntes litt synd på tannlegen som fikk all den informasjonen på en gang.

Og ja, jeg fikk brekninger av det meste tannlegen brukte av utstyr. Jeg aner ikke hvorfor, det bare har vært sånn så lenge jeg kan huske.

Det viste seg at visdomstanna ikke vil komme helt ut, fordi jeg har for lite plass til den. Og derfor irriterer det tannkjøttet og gjør det betent.
Tannlegen kunne ikke trekke den, fordi han mente at en kirurg måtte gjøre det. Også fordi munnen min er så liten. Så han skal henvise meg til Tromsø for å få den operert ut. (Hjelp!)

Har du tannlegeskrekk? 


Be safe.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lena

Lena

30, Målselv

Lena heter jeg. Og jeg VET at jeg ikke ser så gammel ut. Men er veldig ung til sinns (barnslig). Jeg lever enda i min lille fjortis-boble. Og er ikke redd for å innrømme at jeg trives godt der. Jeg liker å tro at jeg er morsom, men jeg vet jo at jeg egentlig ikke er det. Plus-Size jente. Diabetes type 1. Film. Disney. Søte ting. Bøker. MacBook Pro'en. Venner. Sløyfer. Rosa. iPhonen. Kattene mine.

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits